Våre peisovne

De bedste brændeovne til prisen! Når du køber en TermaTech brændeovn, får du en miljørigtig brændeovn i en høj håndværksmæssig kvalitet

Designet er dansk og betjeningen let, mens prisen er lav. Vi vil rigtig gerne give vores kunder et produkt, som ikke kun varmer på kolde dage, men også er en varm investering på lang sigt. Her tænker vi på økonomien, kvaliteten og ikke mindst miljøet. Et flot møbel, der samler familien foran de levende flammer og spreder den ultimative hygge.

Find den TermaTech brændeovn, der passer til dig

Tilbehør til peisovnen
– Skap et miljø hvor alt går opp i en høyere enhet

Det perfekte hjem er avhengig av detaljene. Hos TermaTech har vi derfor et bredt utvalg av tilbehør, stort og smått, slik at det blir lettere for deg å skape det perfekte rommet og miljøet til peisovnen eller peisen din.

Verdt å vite om peisovn

  • Valg av ny peisovn

    Hvordan velger du den riktige peisovnen for deg?

    Du må vurdere behovene dine grundig før du velger peisovn. Tenk derfor på plasseringen av peisovnen, boligtypen, området som skal varmes opp, stilen og designet.

    KVALITETEN

    Det er ikke bare designet som skiller to peisovner fra hverandre.

    Det gjør forbrenningsteknikken og materialene også.

    Kraftige materialer, solide hengsler, dørens konstruksjon og et godt isolasjonsmateriale er derfor bare noe av det du må være oppmerksom på.

    VARMEEFFEKTEN – VARME PÅ FÅ ELLER MANGE M2

    Peisovnen må ha den rette effekten i forhold til det arealet du vil varme opp.

    Se alltid på driftsområdet og informasjon fra produsenten. Husk at en liten peisovn med et lite brennkammer brenner rent ved liten ytelse, men kan også gi mye varme og fortsatt brenne rent.

    Hvis peisovnen er for stor, risikerer du at du må justere for mye ned på peisovnen på grunn av varmen, og da vil ikke peisovnen brenne optimalt og miljømessig riktig. Forbrenningen blir ufullstendig og de uforbrente gassene legger seg som sot i skorsteinen.

    Konklusjonen er: Heller en liten peisovn som får lov til å “jobbe” enn en stor peisovn som ikke fungerer og som skader miljøet.

    Varmeeffekten oppgis i kilowatt (kW). Som hovedregel, varmer konveksjonsovner 10-20 m2 per kW, avhengig av husets isolasjonsgrad, takhøyde, osv.

    Imidlertid er effekten ofte oppgitt som en “nominell ytelse”. Den nominelle ytelsen er et uttrykk for ved hvilken effekt peisovnen har blitt testet, og er tallet du trenger for å regne ut den faktiske effekten.

    TermaTech leverer peisovner som yter fra 3-10 kW.

    MILJØMERKER

    Når du velger en ny peisovn, er det viktig å sjekke om peisovnen er godkjent og sertifisert. Alle nye peisovner på markedet skal som minimum være testet etter den aktuelle europeiske CE-normen/standarden. Det garanterer at peisovnen brenner sikkert, rent, effektivt og miljøvennlig. Når du kjøper en ny peisovn, er det viktig at det følger med et gyldig prøvesertifikat. Denne skal skorsteinsfeieren se og signere før du tar peisovnen i bruk. Hvis du planlegger å kjøpe en brukt peisovn, må du være spesielt oppmerksom på dette.

    Forordningen er delt inn i 2 trinn. Både trinn 1- og trinn 2-godkjente peisovner må monteres og kan tas i bruk, da de oppfyller alle kravene. Alle de gamle peisovnene må skiftes ut senest i løpet av 2024. For eksempel må alle peisovner fra før 1974 være skiftet ut i løpet av 2014, de fra før 1984 må være skiftet ut i løpet av 2018, de fra før 1994 må være skiftet ut i løpet av 2020. Alle peisovnene fra TermaTech oppfyller allerede trinn 2, noe som betyr at de ikke på noe tidspunkt trenger å skiftes ut. Nok en garanti for at en peisovn fra TermaTech er

    PLATEJERN KONTRA STØPEJERN

    Det er ingen stor forskjell mellom en støpejernsovn og en platejernsovn. Den vesentlige forskjellen ligger i utseendet og uttrykket – selv om det også er et sted i peisovnen der støpejern kan gjøre en forskjell.

    Støpejern tåler bedre de høyeste temperaturene, og derfor er det en god idé å velge en peisovn der de mest temperaturbelastede delene, som bunnen brennkammeret og døren, er laget av støpejern. Resten av peisovnen kan være laget av platejern, siden temperaturen på disse delene aldri blir så høye at de belaster eller bryter ned stålet.

    Platejernsovner/stålovner har ofte en fordel i forhold til konvensjonelle støpejernsovner, og det er konveksjonsvarmen. Konveksjonsvarmen oppnås lettest i en platejernsovn hvor det er et avstand mellom den indre delen av peisovnen og den ytre. Den oppvarmede konveksjonsluften stiger oppover og sprer seg betydelig raskere i rommet enn strålevarmen fra en gammeldags støpejernsovn.

    TermaTechs peisovner er konveksjonsovner. De er i grunnkonstruksjonen fremstilt av 3-5 mm tykt kvalitetsstål. Det brukes alltid støpejernsdeler i TT-peisovnene der temperaturen er høyest. Eksempler inkluderer bunnen i brennkammeret, den innvendige rammen i døren samt andre deler.

    På TT30-serien brukes støpejern også på toppen, ytterdøren og døren til brennkammeret. Det er først og fremst for å gi peisovnen en mer rustikk look sammen med det elegante skandinaviske designet. Det viktigste er at peisovnen din er bygget for å vare i mange år, og det kan du være trygg på når du velger en peisovn fra TermaTech

    OVNTYPE – VARMEAVGIVELSEN

    Når du skal velge ny peisovn, kan du grovt skille mellom tre prinsipper: Stråleovner, konveksjonsovner og lagringsovner.

    Stråleovner har den ulempen at overflaten til peisovnen blir veldig varm og de umiddelbare omgivelsene varmes kraftig opp. Det er veldig få av dagens peisovner som er stråleovner.

    Konveksjonsovnene, som er de vanligste på markedet i dag, har en ytre kledning som er åpen øverst og nederst. Luften mellom selve peisovnen og den ytre kledningen varmes opp, den varme luften sendes ut fra peisovnen, luften sirkulerer i rommet, og varmen fordeles bedre enn ved stråleovner.

    Lagringsovnene akkumulerer varmen fra selve peisovnen for deretter å avgi varmen over en lang tidsperiode. Med veldig tette og nye hus kan denne typen være en fordel ettersom varmeeffekten er veldig jevn over en lengre tid.

    TermaTech tilbyr både konveksjonsovner og lagringsovner.

    Les mer om TermaTechs konveksjonsovner.

    UTGANG PÅ TOPPEN ELLER BAK?

    Løsningen med utgang bak krever god trekk fra skorsteinen, da denne løsningen skaper mer motstand for røykens vei. Røyken vil helst gå den naturlige veien – oppover.

    SKORSTEINSTREKK

    Selv den beste peisovnen kan ikke fungere ordentlig hvis den ikke er koblet til en god skorstein. Skorsteinen er peisovnens “motor” eller “lunge”, om man vil.

    En dårlig isolert eller for lav skorstein vil ofte føre til dårlig trekk.

    Dårlig trekk medfører dårlig forbrenning og røykutvikling når døren åpnes.

    Ofte kan det også være nødvendig å rehabilitere skorsteinen i forbindelse med installasjon av en mer moderne peisovn. Årsaken til dette er at moderne, miljøvennlige peisovner har en mye høyere virkningsgrad enn tidligere. Jo høyere virkningsgrad jo lavere røykgasstemperatur. Lavere temperatur og økt røykmotstand krever derfor mer trekk.

    Vi anbefaler å rehabilitere med stålforing, da denne blir raskt varm og skaper den nødvendige trekken.

    ANNET DU KAN VURDERE FØR DU VELGER DEN OVNEN SOM ER RIKTIG FOR DEG:

    Kleberstein: Kleberstein er en naturlig stein som er eminent på å lagre varme. Denne steinen brukes ofte til lagringsovner der man ønsker en jevnere avgivelse av varme. Hver eneste kleberstein har millioner av år på baken og varierer i utseende og struktur

    Vermiculite: Isoleringsmateriale som innflytelse på forbrenningstemperaturen i brennkammeret og dermed sørger for en renere forbrenning.

    Ekstern forbrenningsstuss: Tilkobling der luften peisovnen skal bruke til forbrenningen og for å fungere korrekt, hentes ut fra.

    En ekstern forbrenningstud er ofte nødvendig i nye hus fordi husene står veldig tett. I tette hus kan det lett skapes et vakuum som gjør at peisovnen ikke fungerer som den skal.

    Luftspyling av glass: Forvarmet luft som føres ned på innsiden av glasset for å motvirke og minimere sotdannelse på glasset. Alle peisovner fra TermaTech har luftspyling av glass.

    RENGJØRING

    Generelt krever ikke peisovner mye rengjøring. Du må imidlertid sjekke alle pakninger og bevegelige deler før fyringssesongen begynner, samt rense og rengjøre peisovnen innvendig når fyringssesongen er over. Tøm asken etter behov, men vær forsiktig – hvis det er glør i asken, risikerer du røyk- eller brannskader i søppelbøtta m.m.

    Glasset rengjøres enten med TermaTechs glassrens eller med litt vann på et kjøkkenpapir som dyppes i asken og brukes til å skrubbe vinduet innvendig.

    Ovnens overflate rengjøres med en tørr klut, en myk, tørr børste eller en hardt oppvridd fuktig klut. Bruk aldri vann eller rengjøringsmidler på de malte overflatene.

  • Montering av peisovn

    Når den nye peisovnen eller skorsteinen skal installeres, er det ikke bare krav til skorsteinshøyder, prøvesertifikater, forskrifter, frisklufttilførsel, osv., men også til selve installasjonen.

    Det spiller absolutt en rolle hvem som borer hull i taket eller veggen din, og vi anbefaler derfor at du allierer deg med en fagperson du stoler på. Her på hjemmeside vår kan du finne referanse til våre forhandlere. som alle har sertifiserte montører.

    Hvis du vil gjøre arbeidet selv, må du lese monteringsinstruksjonene for din spesifikke peisovn nøye før du kaster deg ut i arbeidet.

    Nedenfor fremhever vi hva som er spesielt viktig i forbindelse med montering av en peisovn.

    Røykuttaket

    Du kan velge om du vil installere avtrekksrøret på toppen av peisovnen eller om du vil ha røykuttaket bak. Vær imidlertid oppmerksom på at valg av løsning med røykuttak bak krever god trekk fra skorsteinen, fordi denne løsningen gir mer motstand når røyken skal ut, siden røyken helst vil gå den naturlige veien, nemlig oppover.

    Det er viktig at forbindelsen mellom peisovnen og skorsteinen er tett. Hvis det er mange og skarpe bøyninger, skaper det mer motstand og turbulens. Dette kan føre til trekkproblemer med “røyk i stuen” som et resultat.

    Murt skorstein

    Hvis du har en murt skorstein i dag, må den i det minste være utstyrt med en innvendig foring. En gammeldags murt skorstein kan som hovedregel ikke sørge for den nødvendige trekken. Den enkleste måten å rehabilitere en murt skorstein på, er ved å bruke en stålforing, fordi stålforingen raskt blir varm og kan skape den riktige trekken, samtidig som du unngår kondensproblemer. I tillegg er den enkel, rask og billig å installere.

    Skorstein av stål

    Med en skorstein i rustfritt stål blir er det tenkt på både trekk, montering, design og isolering. Skorsteinen i stål er designet for å oppfylle gjeldende krav og forskrifter for moderne peisovner, og passer perfekt til det norske været. Den sørger nemlig for å skape den nødvendige trekken. Til nye, tette hus, har vi utviklet et unikt system som tetter mellom skorsteinen og spjeldet, slik at kravene til tetthet overholdes.

    I nyere hus, som er veldig tette, kan det være nødvendig å tilføre forbrenningsluften direkte til peisovnen utenfra.

    Forsikre deg om at du gjør det riktig

    Opptenningsfasen er utrolig viktig for å få en velfungerende peisovn, da en god opptenning raskt skaper en riktig forbrenningstemperatur og en god skorsteinstrekk. Det er bra å ha fokus på hvordan man tenner opp i en peisovn, fordi det har stor betydning for miljøet hvis man gjør det på riktig måte. 

    Veiledning: Slik tenner du opp riktig i peisovnen

    1 Plasser to store vedkubber (5-8 cm tykke) med barksiden ned mot bunnen av brennkammeret.

    2 Oppå dem setter du 12-14 opptenningsvedkubber, som et lite tårn med godt med luft mellom.

    3 Mellom de øverste vedkubbene plasserer du 1-2 opptenningsbriketter/-poser.

    4 Tenn på opptenningsbrikettene/-posene slik at veden brenner ovenfra og ned. Det kalles også å tenne opp øverst. La døren stå litt på gløtt.

    5 Etter ca. 10 minutter, eller når du tydelig kan føle varmen 15-20 cm fra glasset, lukker du peisovnsdøren.

    6 Når ilden har brent til glør, er det på tide å legge på mer ved.

    ÅPNE ALDRI døren når det er flammer! Hvis det er flammer, er det gasser – hvis det er gasser, er det røyk – hvis det er røyk, vil den komme ut når døren åpnes!

    Ovnsdøren åpnes forsiktig 1-2 cm og etter ca. 5 sekunder, kan den åpnes helt. Du kan nå legge i 2-3 tørre vedkubber peisovnen – det kan muligens være en fordel å fordele glørne før du legger veden oppå glørne.

    Når du har lagt inn ved for første gang, kan lufttilførselen reguleres slik at den passer til mengden med ved du har lagt på. Begynn alltid med mye luft. Hvis det ikke er skikkelig trekk eller lag med glør når det legges på mer ved, må du skru opp lufttilførselen.

    Tips: Slå først ned lufttilførselen når flammene blir lyse og blålige.

     Husk alltid:

    • Tenn opp øverst, da dette sparer miljøet for opptil 80 % av partikkelutslippene i opptenningsfasen.
    • Bruk alltid en eller flere opptenningsbriketter (parafin) og mye tørr ved, som er delt opp i små stykker.
    • Bruk aldri avispapir til opptenning. Legg merke til at et lite askelag på bunnen av peisovnen er bra for forbrenningen da det bidrar til å isolere brennkammeret.

     

    Grunnleggende regler for riktig opptenning av peisovn

    Gode råd om hvordan fyringen i peisovnen blir best mulig, slik at du kan tenne opp uten problemer

    1: Bruk ren og tørr ved – våt ved gir dårlig forbrenning, mye røyk og forurenser mer. Bruk aldri avfall til å fyre opp med i peisovnen – garantien bortfaller, og avfall kan inneholde kreftfremkallende dioksiner. Ikke fyr med energi eller petrolkoks – den inneholder svovel som ødelegger peisovnen og skorsteinen, og så forurenser den mye. Produktet er fremstilt av oljeavfall og hører ikke hjemme i en peisovn.

    Ikke fyr med trykkimpregnert trevirke – selv små mengder inneholder syre som ødelegger peisovnen og skorsteinen. Tørt trevirke betyr at det ikke er blitt vått av regnet, men også at det naturlige vanninnholdet i trevirket er på maksimalt 18-20 %.

    Under Tre – naturens egen varmekilde – kan du se hvilke tresorter det er best å fyre med.

    Det tar vanligvis 1-2 år å tørke treet, forutsatt at treet er oppbevart på riktig måte – helst slik at vinden kan komme mellom veden.

    2: Sørg for rikelig med luft – For lite luft produserer mange skadelige partikler i røyken. Dette fører til at det dannes sot på glasset innvendig i peisovnen, i skorsteinen, osv. Miljøet forurenses og levetiden til både peisovnen og skorsteinen reduseres. Husk derfor at det må rikelig med luft til når du tenner opp i peisovnen.

    3 Fyr ALDRI opp med en åpen askeskuff – garantien bortfaller, og peisovnen brenner ikke optimalt. Den høye varmen som oppnås når askeskuffen er åpen ødelegger bl.a. glasset i døren da keramisk glass ikke tåler temperaturer på over 600 °C. 

    4 Fyr opp litt om gangen – Når du fyrer opp peisovnen, må ilden ta fyr i brenselet slik at temperaturen raskt blir høy. Større vedkubber har mye masse og en liten overflate, noe som betyr at det tar for lang tid å få opp kjernetemperaturen. Resultatet kan derfor være at veden bare ligger og ulmer i stedet for å brenne.

    Veden bør ikke være lenger enn 30 cm og ikke tykkere enn underarmen til en mann. Hvis du bruker 2-3 vedkubber per dag per fyring, oppnår du den beste forbrenningen.

    5 Forsøk ALDRI å “overfyre” – Tre må ha luft for å brenne skikkelig. Redusert lufttilførsel vil føre til at treet ligger og avgir gasser, men disse vil ikke antennes. I stedet forurenser de naturen, peisovnen og skorsteinen – og kan forårsake sot* og skorsteinsbrann. Gassene vil heller ikke bli omgjort til varme og naboene kan plages av røyken.

    6 Gå ut og sjekk – Røyken fra skorsteinen skal være nesten usynlig – Hvis det er for mye røyk og det lukter vondt, gjør du sannsynligvis noe galt. Spør feieren eller forhandleren om råd.

    *Sot
    Sot oppstår ved for lav forbrenningstemperatur og/eller våt ved.

    Sot gir stor risiko for skorsteinsbrrann. Sot gjenkjennes som en brun, klebrig masse.
    For lav forbrenningstemperatur oppstår fordi det ikke tilføres tilstrekkelig luft til brennkammeret i forhold til mengden ved, eller fordi det blir lagt på for lite ved i forhold til brennkammerets størrelse.

    TRE – NATURENS EGEN VARMEKILDE

    Ha det lunt, mens du tenker på miljøet.

    Oppsummering:

    • Vedfyring er miljømessig CO2 nøytral og motvirker dermed, i motsetning til fossilt brensel, global oppvarming.
    • Tre finnes i rikelige mengder i naturen. Trær vokser relativt raskt opp igjen (gjendannes) og bidrar til å danne oksygenet vi alle lever av.
    • Trær opptar CO2mens de vokser.
    • Overfyring er ikke miljøvennlig forbrenning – det er forurensning.
    • Treet skal alltid brenne med klare flammer.

     

    Hva består tre av, og hva skjer ved forbrenning?

    Treet består primært av karbon, hydrogen, karbonmonoksid, metan og acetylen.

    Når treet brenner i en peisovn skjer følgende:

    • Først tørker og varmes ved opp, vannet fortrenges.
    • Etter tørkingen stiger temperaturen på veden og veden omdannes til flyktige gasser og trekull.
    • Samtidig antennes noen av de utviklede gassene og omdannes til CO2 og vann.
    • Til slutt blir kullet brent, og da kan en ny vedkubbe legges på det glødende kullet.

    For å oppnå fullstendig forbrenning, må man ha en høy temperatur i brennkammeret, den optimale temperaturen er ca. 700-750 °C.

    • God ved er tørr ved – maks. 18 % fuktighet – lagret minimum 1-2 år.
    • Legg ikke på mer ved enn produsenten anbefaler
    • Tilfør alltid en tilstrekkelig mengde luft – heller for mye enn for lite.

     

    Kontroller tørrheten

    Vanninnholdet må maks. være 18 %. Du kan måle det ved å bruke en fuktighetsmåler eller prøve de gammeldagse metodene:

    • Slå vedkubbene mot hverandre. Når tørr ved brenner høres en skarp lyd. Når våt ved brenner høres en dump lyd.
    • Spytt på den ene enden av veden eller dypp den i såpevann. Pust hardt på den andre enden. Hvis luften slipper gjennom slik at såpen bobler er veden tørr.
    • Gjør en test: Hvis veden ikke brenner med en klar gul flamme, men utvikler mye røyk er den ikke tørr nok.

     

    Alle treslag er godt brensel
    Generelt er det ingen treslag som er bedre enn andre når du fyrer opp i enpeisovn. Lette treslag er både lettere å kløyve og lettere å tenne opp, og er derfor godt egnet til fyring. Til gjengjeld brenner de raskere ned enn de tyngre treslagene og gir noe mindre varme. Derfor kan det være økonomisk smart å kombinere de lette og de tunge treslagene.

    Treslagenes egenskaper som fyringsved

    Alle treslagene varmer like godt opp per kg brensel. Men treslagene er ikke like tunge. (Se tabellen nedenfor)

    Brennverdien i 1 kg tørr ved er 19 megajoule. Dette tilsvarer omtrent ½ liter olje. I praksis vil det imidlertid alltid være litt vann i treverket, og peisovnens virkningsgrad er ikke så høy som for oljen som fyres opp. Som tommelfingerregel kan man med et rommeter brensel spare cirka 150-200 liter olje.

    Romtettheten kan variere 10-20 % til hver side. Hvor lett den er å kløyve er angitt på en skala, der 1 = ganske lett å kløyve, 2 = lett å kløyve, 3 = veldig lett å kløyve, 4 = svært lett å kløyve. 

    Tørking av ved

    Du kan ikke regne med at all veden du trenger til vinteren er tørr, når du kjøper den på høsten. Kjøp inn våren før og bruk denne tørkeprosessen:

    1. Treet felles innen 1. april.
    2. Treet sages og kløyves så raskt som mulig – senest 1. mai. Kløyvingen bidrar til at treverket tørker raskere, fordi vannet fordamper langsomt gjennom barken på treet, hvis ikke kløyves. Bruk en kløyveøks eller lei en kløyvemaskin.
    3. Veden oppbevares under et takutspring gjennom sommeren. I nødstilfelle kan en presenning brukes: Den beskytter veden mot regn, men den holder også på fukten inne i vedstablen. Etter en sommer utendørs er vanninnholdet i veden nede på vel 20 %, avhengig av været, kløyvingen og vedens lengde og tykkelse.
    4. I september begynner veden å oppta vann fra luften, selv når den ligger i en vedbod. Vinterens forbruk bør helst komme seg innendørs, for eksempel i en kjeller.
    5. Ta gjerne veden opp i stua en uke før den skal brukes. Dunk vedkubbene mot noe hardt, slik at biller og stankelbein ikke blir med inn. Det er dumt for både dyrene og familien. I stua kan vanninnholdet i veden komme ned til under de anbefalte 18 %.

     

    Fyring med tre er CO2-nøytralt

    Mengden CO2 som frigjøres fra en vedkubbe som råtner i skogen tilsvarer omtrent mengden CO2 som frigjøres fra den samme vedkubben ved forbrenning. Når skogen vokser opp, tar trærne opp den samme mengden CO2 som de slipper ut under forråtnelse eller brenning. Fyring med tre er derfor CO2-nøytral og, i motsetning til å brenne med olje, gass eller lignende, bidrar ikke til global oppvarming, men er en del av et naturlig kretsløp.

    Fyring med tre reduserer Danmarks utslipp av CO2 med 1,6 millioner tonn i året. Men det forutsetter altså at man har en nyere peisovn, som er mer miljøvennlig enn eldre peisovner og har en langt mer effektiv forbrenning. Det er også viktig at man bruker peisovnen riktig, i henhold til bruksveiledningen, og man kun fyrer med tørr ved.

    Tre er naturens eget produkt, og kan best betegnes som gass i fast form.

  • Lær peisovnen din i kjenne fra topp til bunn

    Basisen i enhver peisovn er brennkammeret. For å oppnå en høy forbrenningstemperatur er det viktig å isolere brennkammeret. Normalt brukes Vermiculite, et lett materiale som inneholder blant annet steinmateriale/moler. Andre ganger brukes ildfaste steiner.

    Til enhver forbrenning må det tilsettes oksygen, noe som kan gjøres på forskjellige måter, men gjerne som en kombinasjon av følgende:

    • Primærluft i bunnen av brennkammeret.
    • Sekundærluft eller skylleluft over vindu/dør – også kalt luftspyling av glass. Spyleluften skal helst være forvarmet.
    • Tertiærluft eller blandingsluft som føres inn gjennom hull bakerst i peisovnen, like over veden. Tertiærluften skal helst være forvarmet.

    Primærluften sørger for at det er lettere å få fyr på veden. Det er imidlertid viktig at primærluften lukkes så snart veden har tatt fyr.

    Sekundærluften eller spyleluften har en basal funksjon i tillegg til at den tilfører luft til forbrenningen. Luften beveger seg nedover ruten og hindrer at det legger seg kondens og sotpartikler på den. På denne måten reduseres sotdannelsen betraktelig.

    Tertiærluften skaper turbulens i brennkammeret og bidrar til en bedre blanding av luft og gasser, og dermed en mer fullstendig forbrenning.

    Røykvendere

    Vermiculite eller ildfaste steiner er isolerende, men varmen fra ilden skal jo også omsettes til varme i stuen, og derfor blir røyken snudd over brennkammeret via en eller flere røykvenderplater. Røykgassene kommer i kontakt med peisovnens ståldeler, og disse varmes opp. Varmen går via stålplatene ut på yttersiden av brennkammeret, og varmen overføres ut i rommet via peisovnens konveksjon.

    I tillegg frigis en del av varmen over ruten i peisovnen som strålingsvarme.

    Via dette røyksystemet reduseres temperaturen fra 700-750 °C, til en gjennomsnittstemperatur på ca. 250 °C før røyken går ut i skorsteinen. Altså en forbløffende kraftig avkjøling på veldig kort tid.

    Virkningsgrad

    Peisovnens evne til å brenne av røykgassene, samt evnen til å avkjøle røykgassene og overføre varme til omgivelsene, er et uttrykk for peisovnens virkningsgrad.

      • En moderne peisovn har en virkningsgrad på ca. 80 %
      • En åpen peis har en virkningsgrad på ca. 20 %
      • Et bål har en virkningsgrad på ca. 10 %
  • Så enkelt er det å ha en peisovn

    Det daglige vedlikeholdet av en TermaTech peisovn er minimalt. På grunn av materialene, som varer i mange år, vil typisk vedlikehold derfor være rengjøring av peisovnen. Du bør imidlertid aldri begynne å rengjøre peisovnen din før den er blitt helt kald. Selv asken skal være kald – den kan være lun og glødende lenge etter at peisovnen er blitt kald.

    Her får du noen gode råd for rengjøring av peisovnen din.

    Utvendig vedlikehold – fjerning av støv

    Utvendig vedlikehold og rengjøring gjøres enklest med en støvsuger med et munnstykke med myke børster – vær forsiktig så du ikke lager riper i peisovnen. Alternativt kan du bruke en tørr klut. Bruk aldri en fuktig klut eller lignende, da vann og rengjøringsmidler kan skade lakken og forårsake rustdannelse. Malingen som peisovnen er malt med er ikke korrosjonsbestandig.

    Fjerning av aske

    Akselskuffen tømmes enkelt ved hjelp av det medfølgende lokket eller ved bruk av en askesuger. Aske fjernes hver dag. Ovnen bør rengjøres innvendig en til to ganger i året. Dette gjøres ved å fjerne røyklederplatene og støvsuge peisovnen innvendig, eller ved å feie sot o.l. ned i bunnen av peisovnen.

    En askesuger hindrer at støvsugerposen fylles med aske, og at støvsugeren ev går i stykker på grunn av den fine asken. Sug aldri aske ut av peisovnen eller askeskuffen hvis det er glør i asken. Det er en fordel å rengjøre peisovnen, fordi det sikrer at peisovnen hele tiden fungerer optimalt.

    Rengjøring av glass

    Ruten rengjøres etter behov med en tørr klut. Hvis det gjenstår sotrester på ruten, kan disse fjernes på en av følgende måter (peisovnen må være kald):

    1. Med en spesiell flytende ruterens.
    2. Med ultrafin stålull (000). Denne metoden kan bare anbefales til grove avsetninger eller til harpiksavsetninger – man risikerer å lage riper i ruten.

     

    Isolering – vermiculite
    Brennkammerets effektive, men porøse isolering kan med tiden bli slitt og skadet. Hvis bakplaten sprekker kan det føre til at den sekundære luften fordeles feil i brennkammeret, og den bør da skiftes ut. Det har ingen betydning for peisovnens effektivitet hvis sideplatene sprekker. Sideplater og røykleder bør skiftes ut når de er slitt ned til under halv tykkelse.

    Pakninger

    Pakning skiftes ut etter behov, dvs. hvis pakningen ser slitt ut eller når man har en fornemmelse av at peisovnen ikke lenger er tett. Dette kan være nødvendig en gang i året, eller kanskje bare hvert femte år, avhengig av hvor mye peisovnen brukes.

    Tips: Du kan kontrollere tettheten ved å sette en papirbit i klem mellom døren og peisovnen. Hvis det er lett (uten motstand) ¨å trekke ut papiret, kan det bety at peisovnen ikke er tett.

    Smøring av hengsler og festeanordninger

    En gang i året bør hengslene på døren og festeanordningene smøres med kobberfett eller “tumo”-past.

    Maling av peisovn

    Over tid kan malingen bli slitt, eller du kan lage en ripe i peisovnen ved et uhell. Disse skadene kan utbedres forholdsvis lett ved å bruke Senotherm spray (kan kjøpes hos forhandleren). Dette er den originale varmebestandige sprayen som fabrikken har brukt til å male peisovnen med. Vær oppmerksom på at peisovnen vil lukte når malingen brenner inn.

    Oppsummering
    En gang i året bør peisovnen sjekkes grundig. Rengjøring og vedlikehold av peisovnen sørger for en optimal peisovnsopplevelse, så sjekken bør omfatte:

    • Smøring av hengsler med kobberfett
    • Kontroll av pakninger samt eventuelt utskiftning.
    • Etterstramming og eventuelt justering av håndtak/dør
    • Kontroll av varmeisolerende materiale samt eventuelt utskiftning
    • Sjekken kan eventuelt foretas av en forhandler. Bruk kun originale reservedeler.

    Finn din nærmeste forhandler av TermaTech peisovner og rengjøringsartikler her.

  • Fyring med tre kan noen ganger være problematisk

    Mange problemer kan unngås ved å kjenne til følgende problematikker:

    Ikke tilstrekkelig trekk fra skorsteinen.

    For at peisovnen skal fungere, for å holde ruten ren og for å tilføre forbrenningen nok oksygen, er det nødvendig med tilstrekkelig trekk fra skorsteinen. Manglende trekk oppstår bl.a. på grunn av for lave eller for dårlige skorsteiner.

     Den nye peisovnen fungerer ikke.

    Moderne peisovner har en mye høyere virkningsgrad enn gamle peisovner. Høyere virkningsgrad oppnås ved å senke røykgasstemperaturen før den forlater peisovnen. Dette fører til lavere temperatur i skorsteinen og dermed også mindre trekk enn tidligere.

    En moderne peisovn fører derfor umiddelbart til en lavere temperatur i skorsteinen og dermed et dårligere trekk. Løsningen er å tenne opp som beskrevet (under avsnittet opptenning) og sikre at skorsteinen er funksjonell, tett og fornuftig isolert. Hvis dette ikke er tilfelle, kan det være en fordel å rehabilitere den nåværende skorsteinen, sette på en røyksuger eller kjøpe en ny skorstein i stål.

    Vinden ute påvirker.

    Skorsteinens høyde må være avstemt med takets høyde. Ytre omstendigheter kan være årsaken til dårlig trekk i skorsteinen.

    1 For lav skorstein i forhold til taket.

    2 Utette skjøter eller renselemmer i skorsteinen.

    3 Andre bygninger skaper luftturbulens eller nedslag over skorsteinen.

    4 Store trær kan “skygge” for vinden og skape dårlig trekk.

    Det kan oppstå undertrykk i huset, slik at skorsteinen ikke kan trekke ut røyken. Dette er spesielt tilfelle i svært lufttette hus. Se avsnittet “ekstern forbrenningsluft”.

    Forbindelsen mellom peisovnen og skorsteinen skal være tett. Jo flere bøyninger og jo skarpere disse er – jo mer motstand og turbulens.

    Ansamlinger av sot fra rensing av skorsteinen kan blokkere røykveiene.

    Fuglereder, vanligvis et kråkereir, kan blokkere skorsteinen din Sjekk alltid at det er fri passasje i skorsteinen din før fyringssesongen starter.

    Malingen som brukes til å male peisovner kalles Senotherm og tåler ca. 500 °C uten at fargepigmentene endrer seg, men den er sårbar på mange andre måter. Den er ikke rustbeskyttende og peisovnen kan derfor bli rusten hvis den står i et uoppvarmet fuktig klima eller hvis det for eksempel kommer vann på den. Fuktig tre eller ikke egnet brensel angriper både lakken, stålet og støpejernet. De første gangene du fyrer opp kan lakken bli myk og sårbar, og peisovnen kan avgi en del lukt og røyk. Sørg derfor med rikelig med utlufting. Røyken er ikke farlig, men kan være plagsom.

    Vermiculiten kan sprekke. Vermiculite er veldig porøst, og årsaken vil typisk være “slag” fra veden. Det har ingen betydning for isoleringsverdien. Først når vermiculitetplatene er slitt ned til halv tykkelse, bør de skiftes ut, eller hvis de faller fra hverandre.

    Riktig opptenning er veldig viktig. Følg veiledningen, som tidligere beskrevet.

    Elementære feil ved bruk.

    Fyring med åpen askeskuff fører til at peisovnen blir overopphetet, med f.eks. hvite glassruter som resultat.

    Overfylling av ved i brennkammeret får både den tertiære luften og den ruterens-luften til å fungere som primærluft, noe som fører til en ukontrollert forbrenning.

    Hvis døren ikke blir lukket etter opptenningen kan det føre til overoppheting.

    Fyring med uegnet brensel kan skade peisovnen, f.eks. utvikler trykkimpregnert tre og plast saltsyre, som etser jernet.

    Petrolkoks, bedre kjent som energikoks, er et oljeavfallsprodukt som utvikler ca. 9,5 kW. per kg. Den ødelegger ganske enkelt alt i både peisovn og skorstein, og bør ikke brukes i peisovner i det hele tatt.

    ELEMENTÆRE FEIL VED BRUK.

    Fyring med åpen askeskuff fører til at peisovnen blir overopphetet, med f.eks. hvite glassruter som resultat.

    Overfylling av ved i brennkammeret får både den tertiære luften og den ruterens-luften til å fungere som primærluft, noe som fører til en ukontrollert forbrenning.

    Hvis døren ikke blir lukket etter opptenningen kan det føre til overoppheting.

    Fyring med uegnet brensel kan skade peisovnen, f.eks. utvikler trykkimpregnert tre og plast saltsyre, som etser jernet.

    Petrolkoks, bedre kjent som energikoks, er et oljeavfallsprodukt som utvikler ca. 9,5 kW. per kg. Den ødelegger ganske enkelt alt i både peisovn og skorstein, og bør ikke brukes i peisovner i det hele tatt.

  • Få svar på typiske problemstillinger

    Problem: Sot på ruten.

    Årsak: Er det for lav temperatur i brennkammeret? Er veden våt? Er det åpnet for nok lufttilførsel? Er det nok glør? Er det nok trekk i skorsteinen?

    Problem: Det kommer vann ned i / over peisovnen.

    Årsak: Kondens fra skorsteinen, vått tre, lav temperatur i peisovnen og skorsteinen. Det fyres med våt ved, for lite ved eller med for lite luft.

    Problem: Ovnen avgir ingen varme

    Årsak: Er det åpnet for maksimalt med luft? Er veden våt? Er treet for gammelt og uttørket? Er det for mye sot i skorsteinen og peisovnen?

    Problem: Det er ikke mulig å få fyr i peisovnen.

    Årsak: Ligger røyklederplatene der de skal? Er det nok trekk i skorsteinen? Er veden våt? Er det for mye sot i skorsteinen og peisovnen? Har du fulgt opptenningsveiledningen?

    Problem: Ovnen kan ikke reguleres. Det brenner selv om man stenger helt for luft.

    Årsak: Ovnen er ikke tett. Kontroller først om pakningene i døren og askeskuffen er hele og sitter som de skal. Kontakt forhandleren.

    Problem: Det lukter når peisovnen blir varm.

    Årsak: Det er peisovnsmalingen som herdes. For at denne prosessen skal bli ferdig så raskt som mulig, er det viktig å la peisovnen bli skikkelig varm de første gangene den brukes. Malingen er ikke slitesterk før den har vært ordentlig varm. Etter en sommerpause vil det ofte være støv, spindelvev og edderkopper i peisovnens hulrom, dette kan også medføre lukt ved første opptenning.

    Problem: Glasset har sprukket.

    Årsak: Hvis glasset sprekker ved første eller andre opptenning, er dette grunn for reklamasjon. Før du setter inn ny rute – sjekk om det eventuelt sitter litt “sveisesprut” der eller lignende, som gjør at ruten har ligget i spenn.

    Hvis ruten sprekker på et senere tidspunkt, aksepteres dette vanligvis ikke som en reklamasjon. Som oftest vil skaden ha skjedd som følge av et slag.

    Problem: Malingen skaller av, og stålet ser rødlig eller hvitt ut.

    Årsak: Overoppheting, ikke korrekt bruk av peisovnen og garantien bortfaller.

    Problem: Det kommer røyk ut i rommet når døren åpnes.

    Årsak: Åpnes døren for raskt? Legg først på en ny vedkubbe når veden er brent ned til glør. Det må ikke være synlige flammer. Er veden våt? Er det nok trekk i skorsteinen?

     Problem: Glasset blir hvitt.

    Årsak: Dette skyldes overoppheting av glasset. Forekommer for eksempel hvis det fyres med åpen askeskuff eller med lite egnet brensel, som petrolkoks/energikoks, trykkimpregnert tre eller andre avfallstyper. Dekkes ikke av garantien.

    Problem: Peisovnen bråker

    Årsak: Når stål og jern varmes opp, utvider det seg. Sveiseskjøter belastes og avgir knirkelyder. Dette er helt normalt. Det kan være sjeldne tilfeller der lydene er veldig høye, i form av kraftige smell. Hvis dette er tilfelle, kontakt forhandleren for å få hjelp til å finne årsaken.